philo(s)poesi

Det skal egentlig være en S inni der; philos - gresk for sånn cirka venn eller noe i den duren mollen. Men philopoesi er på en måte litt lettere enn philospoesi. (Ja, det skal jo egentlig være filos og ikke philos også, men ph + p = bokstavrim for øynene.       f + p = ffffpfppfpfppfpfff.)

For jeg elsker gresk forresten. I alle fall språket, jeg har ikke satt meg så veldig inn i hvordan det er i Hellas nå, men jeg har fått med meg at de ... sliter litt med penger og sånn for tida. Men språket er fortsatt helt ... gresk (for meg), og jeg elsker jo språk uansett hvor fattige de er (ordspråk hehhheheheheh).

Så ja, da har jo denne tingen en url som nesten gir mening. Skal jeg forklare den?

PHILOPOESI
Det betyr liksom at jeg elsker poesi da. For jeg elsker poesi. Vi er bestevenner, poesi og jeg. Poesiii. Si poesiiii, så kommer det fram et smiiiil. (Jeg bare skriver det, sitter ikke her og smiler for meg selv. Sitter or surmuler. Surmule er et teit ord forresten. Neida, det er litt kult. Følg med i neste episode av Alt passerinnienparentesbortsettfraganskemasseegentlig.)

Så, til tusenkronersspørsmålet: DU FORSTÅR INGENTING AV DETTE, GJØR DU ??? I så fall må jeg mistenke deg (med en grunn til en forandring) for å være tankeleser. Men nei, det går ikke det heller. Du må ha på deg hundre forskjellige sånne brainstormbriller for å få noe mening ut av alle de krussedullene av ord inni hodet mitt. Good luck with that liksom.