a

2011 skal ikke oppsummeres. 2011 skal helst glemmes. Det gjelder for så vidt 2010 også, og for nesten ett år siden satt jeg selv og håpet (og trodde kanskje også) at neste år (that is, this year) kom til å bli bedre.

2011 ble ikke bedre.

Kanskje ikke verre heller, men ikke bedre.

Tror jeg i alle fall.

Jeg klager ikke, jeg bare uttrykker meg selv. På Internett, for hele verden. Alle kan lese dette. Dette er synlig for hvert eneste menneske på hele jordkloden.

Jeg angrer på alt jeg har skrevet på Internett. Tror jeg. Og tar bekymringer på forskudd, så jeg angrer allerede på alt jeg kommer til å skrive i framtida.

Jeg har lært en del dette året, tror jeg. Ellers kanskje det bare føles sånn. Mest sannsynlig føles det bare sånn, og følelser er ofte ikke til å stole på.

Det er dessverre få bilder fra mine egne fotoarkiver som passer i denne bloggen, så jeg tror jeg skal begynne å bruke andres bilder.