Kan du gi meg fjernkontrollen?
Gi meg den da.
Vær så snill.
Kan du?
Vææær så snill?
Kan du gi meg fjernkontrollen?
Kan du ta ut knappene og kaste dem på meg da,
i det minste.
Retorisk spørsmål, gjør det.
Gjør det da. Hallo?
Gi meg den. Hører du?
Fjernkontrollen.
Den ligger der, ikke sant? Er den her?
Er det i det hele tatt noen her
som kan gi meg den?
Hjelp meg da, gi meg den!
Nei.
Det er visst ikke det.
Det er visst ingen her. Bare meg.
Bare meg og fjernkontrollen.
I mørket.
Det er så mørkt.
Jeg kan ikke se den engang, kan noen gi meg
fjernkontrollen?
Jeg må visst ...
Jeg må visst
plukke den opp selv.
Hvis jeg vil ha den.
Ja, du kan få fjernkontrollen.
SvarSlettHvorfor?
Jeg hører, jeg bare vil se om du kan klare det alene.
Ja, jeg kan gi deg fjernkontrollen.
Ja, jeg hører. Jeg hører alltid på deg, det vet du.
Fjernkontrollen ligger her. Den er her. Ser du den ikke?
Jeg kan gi deg den, men jeg er bare redd for å gi slipp.
Jeg vil hjelpe deg, men jeg er så redd for at du glemmer meg.
Jo, jeg her her.
Det er ikke bare du her.
Deg,meg og fjernkontrollen.
Det er så mørkt.
Jeg tenner et lys, et enkelt lys.
Ser du det ikke? Her er fjernkontrollen.
Pass godt på den da.
mer, MEEEER dikt! Du skriver så velvalgte ord at jeg blir rørt! Jeg skjønner at det er en dypere mening, men ikke hva den meningen er. Kunne du analysert diktene dine engang? Eller ha spørsmålrunde? :D
SvarSlettDette er altså en etterspørsel etter flere blogginnlegg! :D