we need to talk. about the weather.

(Forsyner meg fortsatt av fatet som er så fullt av fine f...fotog..bilder. 

Fortsatt på rømmen.)

Of course I'm not content. 

I'm of the appreciative type, but I always, it seems, have something to complain about. 

Fortunately it is I who suffer most from it. Which is good, of course. Go justice!

I am reminding myself here:

Please, let there be something, write more often. Don't just post pictures you pick up. When the Internet police capture you, they'll probably empty your pockets and all that will be left is your silly stanza of excuses.

Luckily, things are seldom the way they seem. 

Flere bilder!!!

Over til det vi egentlig skulle snakke om.

Været.

Noen folk er værsyke, sier mamma. Det er ikke jeg, sier hun. Og da tenker jeg:

Jeg vil heller ikke være værsyk. Hvis mamma ikke er det, da er det sikkert et tegn på en eller annen svakhet.

Jeg tror kanskje jeg er litt værsyk.

Det kan jo i det hele tatt gi littegranne mening. 

Det er ikke det at jeg blir i dårlig humør når det ikke er sol ute. Tvert imot; av og til blir jeg skikkelig sur av sola, og det eneste jeg vil ha (bortsett fra alt det andre jeg vil ha) er godt, gammeldags PØSREGN.

Regn ♥♥♥♥

Min største inspirasjonskilde er meg selv. (Tolk det hvordan du vil.) Følelsene mine påvirker min høyre hjernehalvdel slik som en varm solskinnsdag påvirker en bakteriegjeng  i en  gammel ost. Eller noe sånn.

Kreativiteten min er ganske slapp når jeg er i godt humør, for da har hjernen min plutselig lyst til å gjøre alt det fornuftige jeg burde gjøre.

Sola kan godt komme når jeg gidder å være i smil-og-vær-sosial-for-hver-dag-som-går-så-skal-du-se-hvor-mange-venner-du-får-humør. Da blir jeg glad av sola. Eller når jeg bare har lyst på sommer.

Men akkurat nå i dette sekund gleder jeg meg mest til jul, og hvis jeg får en kanin eller en gullfisk igjen, skal jeg kalle ham opp etter Jesus. (Det var nok julestemning for i dag.)

Denne giffen passer ganske fint nå:

Over og ut.