semikolon

Dette var, eller er, opprinnelig en blogg jeg skriver først og fremst for min egen underholdning og nytte. Litt for å ha noe å se tilbake på, og litt fordi jeg er veldig glad i å skrive. Men mange skriver blogg for å dele den med andre, og jeg kan ærlig innrømme at jo, det er noe med å vite at noen der ute leser det du har skrevet og fortsetter å lese fordi de på en eller annen måte liker det. Jeg vet ikke hva det er -- det var en tid jeg var veldig glad i oppmerksomhet, men nå har jeg ikke egentlig noe stort behov for å være i rampelyset og vise meg fram.

....

Jeg hadde egentlig tenkt å forklare dette logisk, men jeg tror jeg bare skal si det rett ut. Som jeg pleier å si: Jeg er elendig til å forklare. (Selv om jeg kanskje ikke alltid er det. Det er uansett lurt å si det, for da har du en unnskyldning til å slippe å forklare videre.)

Jeg har tenkt ganske mye på å la dette bli en mer bloggete blogg. Litt mer vil-du-høre-hva-JEG-har-å-si-blogg. Til visse grenser da, selvfølgelig! Dere må ikke tro jeg poster noe på denne bloggen, eller på Facebook for den saks skyld, som det ikke er noen spesiell mening bak med å dele. Det er sjelden det jeg publiserer ikke kan tolkes til en eller annen dyp baktanke. Men det kan altså hende det blir litt flere ikke fullt så dype innlegg framover.

Dette er selvfølgelig ikke noe jeg har vurdert bare fordi det virker litt "gøy" å late som om ens eget liv er så interessant at andre kaster vekk tid på å lese om det. Jeg har tenkt på hvor praktisk det egentlig kan være å dele tanker og sånn på Internett. Hvis du kjenner meg in "real" life (knis liksom), så har du kanskje fått inntrykk av at jeg ikke er verdens mest utadvendte person. Hvis du har snakket med meg, har du sannsynligvis lagt merke til hvor lavt jeg snakker. For det gjør jeg ofte. En av tingene jeg liker så godt med å uttrykke meg skriftlig: jeg slipper å gjenta meg fire ganger og ROPE FOR AT DERE SKAL HØRE MEG, DET HOLDER Å HOLDE INNE SHIFT. Det er mye mindre kleint, og det er lettere. Dessuten er det enkelt å ta tilbake ting jeg har sagt som jeg angrer på  -- for jeg angrer på cirka nitti prosent av alt som kommer ut av munnen min.

Ting jeg er flink til #1: Å spore av eller forville meg inn i detaljer når jeg skal forklare noe.

Det jeg hovedsaklig ville fram til i avsnittet over det over: Jeg har tenkt over hvor greit det hadde vært å fått fram blant annet meninger, tanker og ideer, og at en blogg er et passende sted å ytre dette på på en ryddig og gjennomtenkt måte -- i motsetning til hvordan det blir når jeg lar ordene komme ut fra meg fysisk. (Dessuten er jeg motstander av naturlovene. Vet ikke om det passer inn her, men jeg skribler det med likevel.)

Jeg er generelt veldig opptatt av dype symboler, men av og til lar jeg praktiske og gjennomtenkte løsninger komme i vegen for mitt høytidelige selvbilde. Ingen kan si at jeg ikke tør å dumme meg ut, da.


Det er ganske stor sannsynlighet for at dette kommer til å bli slettet. Enten fordi jeg ombestemmer meg, eller fordi det kom feil ut. Om du i så fall skulle rekke å lese dette innen den tid, er det ikke sånn at jeg går og graver meg ned i hagen når folk skriver kommentarer til meg altså. Det er tvert imot ganske hyggelig.

Del dine tanker med meg!!!! ♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥ (