332

og så skal jeg sove i ti uker.
så skal jeg trekke pusten, kjenne etter, og hvis jeg fortsatt er trøtt skal jeg sove litt til.
så skal jeg våkne, strekke meg skikkelig, ordentlig, sånn at jeg kjenner innsiden av meg dra seg ut og mykne, som leire.
så skal jeg stå opp og ta på meg ullsokkene.
så skal jeg gi Queffi en lang klem.
så skal jeg pusse tennene, kle på meg.
så skal jeg ta en liten ryggsekk, og i den skal jeg legge en vannflaske, et teppe, en notisblokk og en penn.
så skal jeg gå ut kjellerdøra med joggesko på, og det skal være opplett ute, helst litt kaldt, helt tørt, stille.
så skal jeg se opp på fjellet, trekke pusten dypt igjen.
så skal jeg gå opp på fjellet.
så skal jeg være andpusten mens utsikten blir flottere og mer imponerende for hver meter jeg stiger oppover.
så skal jeg sette meg på benken på toppen.
så skal jeg la sola treffe ansiktet mitt.
så skal jeg drikke litt vann.
så skal jeg gjøre solhilsenen.
så skal jeg fortsette opp mot den øverste toppen, med mindre det er snø, da skal jeg bare ta teppet rundt meg og puste inn den hvite fredeligheten.
så skal jeg nyte utsikten.
så skal jeg synge på sangen.
så skal jeg sitte der til jeg begynner å fryse.
og så skal jeg puste ut.