inflasjon

… sipp. sipp. sipp …

jeg er som et uryddig rom så fullt av rot at jeg ikke får plass der inne selv. jeg finner ikke ut hvor jeg skal begynne, og når jeg forsøker å feie rent en liten flekk hvor jeg kan stå og tenke meg om, så raser alt sammen over meg igjen. et kaos av spørsmål, beskyldninger, frykt, forhåpninger, planer, skuffelser, unnskyldninger. jeg er en tøff og ubarmhjertig diktator i mitt eget liv, men er vi ikke enige om at et diktatur er en lite demokratisk og i det hele tatt ganske teit måte å styre et samfunn på, jo. diktaturet faller, og jeg er også motstandsbevegelsen som tappert kjemper for frihet og rettferdighet. jeg er korrupsjon og jeg er inflasjon. jeg er sofavelgere og partiledere, jeg er fyrstikker og såpebobler. jeg er alle brikkene på sjakkbrettet – jeg er sjakkbrettet – og likevel er det jeg som i panikk må klekke ut trekk etter trekk som kan redde kongen, uten at jeg rekker å tenke på noe annet, jeg venter på sjakkmatt, fordi jeg er så redd for å tape før jeg får vise hva jeg er god for. jeg er så redd for å tape før jeg rekker å vinne. sjakk.

  ikke minst tenker jeg grusomt mye på meg selv, men du må ikke tro det er noen fornøyelse.