våknet, fant ut at den eneste grunnen til å møte november, den hadde jeg med et uhell slettet.
ingenting er oktober sin skyld, og november er like uskyldig.
det er ikke årstider, det er ikke omgivelser, kjemi eller relasjoner.
det er og forblir det samme gamle, det er og forblir meg. og jeg fortjener all skam i verden bare for å puste, for selv ikke det skal man ta for gitt i en slik forråtnelse.
jeg ønsker ingen tilgivelse fra universet, jeg ønsker ingen uforskyldt sympati. jeg ønsker å bli lufta jeg har sløst bort i forsøket på å holde meg i live.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar