Vinteren skyller over meg som da vi var små og ikke hadde ansvar for egen hygiene: En kopp dusj over hodet når sjampoen skulle skylles ut av håret, og vi knep øynene igjen for ikke å få såpe i dem.
Jeg kan ikke huske å ha fått såpe i øynene etter at det sluttet å stå no tears på sjampoflaska. Nå til dags kunne jeg vasket meg i tårer, for å dusje er også en luksus jeg ikke fortjener. Det er som om jeg er en klesvask som bare vokser seg større og skitnere uten å bli vasket. Går det an å renvaske samvittigheten.
Jeg er på den bølga du må kjempe deg bevisstløs mot før du kanskje våkner opp hostende på strandkanten. Mest ønsker jeg å våkne tørr i den jollen jeg ikke kunne seile, for jeg kjente meg tryggere i den stormen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar