Jeg må meddele dette før det er over, og det er at godt humør kan dukke opp når du minst venter det, og det er kanskje våren, det er kanskje så klisjéfylt som at vinteren mer eller mindre er over, men så satt jeg altså på bussen, felte noen gledestårer og tenkte at de gode dagene trenger ikke analyseres eller begrunnes, de kommer av og til uinvitert, og du skal si takk for besøket og velkommen tilbake, ikke gjemme deg bak gardinene og tenke at de har kommet feil, du trenger ikke skamme deg, for å være glad er også en følelse, den er heller ikke farlig hvis du er oppmerksom, og du, jeg har ikke følt meg så glad på lenge, men i morgen kan det hende jeg oppsøker en gravplass i desperasjon, jeg vet ikke, jeg trenger ikke vite, det er bare så godt å kjenne seg levende en gang i blant, selv om det ikke føles så riktig som det kunne, men riktig nok til at det ikke trenger å gi mening hele tida.
Jeg kan ikke love noen at det blir bedre, men jeg kan love at det er mulig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar