Det verste med jula er når julaften kommer. Eller hvert fall når den er der, for da er den der så snart plutselig ikke. Dessuten forsvinner som oftest julestemningen utover kvelden, og dessverre så er mitt "bare innse det"-motto (som jeg har for å minne meg selv på at sånn kan det i hvert fall hende det er) - "Ingenting er eller skal være perfekt." - irriterende nært det som liksom er "virkeligheten".
Så det ender som oftest med at ingenting blir perfekt. Og hva er poenget med noe som ikke er perfekt? Når man har én sjanse til å få et perfekt liv så kan man vel ... få det da. Er det jeg som skal skamme meg? Eller er det noen andre (der oppe?) som burde kommandere med mer lidenskap?
I dag er det første juledag. Jeg tror aldri jeg har gledet meg til de to første juledagene. Akkurat nå for eksempel, har jeg bare lyst til å gå i en butikk og bruke ALLE pengene mine på ting jeg kanskje trenger men som jeg hadde klart meg fint uten. (Alter IKKE fordi jeg ikke fikk fine ting til jul! Jeg fikk masse fint! Jeg fikk blant annet et klatretau, så nå mangler jeg bare et brattkort og noen å klatre med. Jeg fikk også kalender for 2012, så nå må bare (dette hersens året) 2011 ta slutt. Tusen hjertelig takk til alle!, spesielt til meg selv for filmen. Grein når jeg så den og hadde mst lyst til å bare legge meg ned og dø, men siden jeg allerede lå i og med at jeg hadde lagt meg så ... vel, jeg er her fortsatt og skal ikke dø før jeg har sett ferdig filmen. (Den heter forresten Sofies verden og er nesten like god som boka.)
Håper du bare leste det med stor uthevet skrift.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar