Oi. Så spennende da. (Nå også med bilde!)

Det er vel på tide at jeg skriver noe skikkelig her. Nemlig litt om det som bringer frem det verste i oss nordmenn, nemlig beviset på at vi ikke er så stolte over å være norske som vi helst vil ha det til!


Når jeg sier "vi", mener jeg selvfølgelig ikke "vi" som i alle nordmenn og inkludert meg selv. Faktisk mener jeg dere. Det er dere – nei, ikke dere, ikke deg heller og ikke dere, men dere. Dere vet hvem dere er, i alle fall snart! Også vil jeg bare unnskylde nå, for dette er – som blogginnlegg (jeg vil jo beholde de kjære leserne jeg har, om de er aldri så russiske (ikke noe galt med det altså!) eller har en amerikansk røykesluttside som trafikkilde på statistikken min) – ikke uvennlig ladet, og jeg anklager ingen for å være onde eller uintelligente, (okei, kanskje litt) men uansett. Hvorfor roter jeg meg alltid bort i innledningen.


En gang for lenge siden (sånn cirka to hundre år) så var vårt kjære Norge Noreg ikke en egen nasjon, men under dansk styre! Du har sikkert hørt det før, og du syns kanskje det er kjempekjedelig, men det er noe som ikke stemmer i den aktuelle språkdebatten om NORSK. Kort oppsummert (som du sikkert vet fra før, okei) så gikk Norge i 1814 ut av dansk styre og inn i union med Sverige – men med egen Grunnlov! I motsetning til dansketida, var Norge så blitt en egen nasjon, og ble ikke lenger tvunget til å bruke dansk, selv om mange fortsatte med det. Folk fant ut at ”Å! Nå som me e et eget, stolt lite land, hadde det ikkje vært awesome med et eget språk? Du vett, sånn som egne, stolte nasjonar har!”

”Nej, ved du hvad. Vi har ikke brug for det! Så cool og speciel, er vi ikke.”, var det noen som sa. (Takk, google translate.) Du vet hvor jeg vil hen? Dere vet det, alle sammen, sant? Bokmål ≈ dansk. Nynorsk ligner ganske mye på svensk, ja, men de stappet i hvert fall ikke språket inn i munnen på oss mot vår vilje. Etter hvert ble det dannet en diskusjon om hva som skulle være ”norsk” – våre egne dialekter som vår gode mann Ivar Aasen samlet til landsmål, eller riksmålet som danskene hadde sørget for. Debatten går den dag i dag, nynorsk versus bokmål. Vi har fortsatt to skriftspråk i landet, og personlig syns jeg det er verdt det.

Kanskje lett for meg å si, som ikke har veldige vanskeligheter med noen av skriftspråkene? Vel, om det er sånn at vi skal kutte ut det som er vanskelig i skolen (ja, nå kommer jeg innpå det aktuelle i dette århundret), så kan vi jo like greit sitte hjemme og spille Ludo. Vi kan stryke hele norskfaget fra timeplanen og bytte det ut med noe annet. Vi kan jo også fortsette å gjøre ende på alt annet som vi prøver å ta vare på – Jorda for eksempel.

For meg er det først og fremst et spørsmål om kulturarv og nasjonal identitet å beholde nynorsk. For mange er det også snakk om et hovedmål som blir svekket ved å fjerne flertallets sidemål. Jeg har jo nynorsk som hovedmål selv, men som du kan se her (og som samvittigheten min stadig minner meg på ved å kaste telepatiske steiner på meg), så bruker jeg bokmål. Grunnen til at jeg gjør det er at det føles mer naturlig for meg når jeg skriver på Internett, men det har vel med at jeg helt siden jeg var liten har vært nokså misfornøyd med min egen dialekt og ønsket meg en som lettere kunne bli forstått av de fleste. Mesteparten av de som har nynorsk som hovedmål mestrer også bokmål godt på grunn av den store bruken av det i media og andre ting i hele landet.

Hovedpoenget er i alle fall at vær så snill, dere som insisterer på å fjerne sidemål fordi det er ”ubrukelig, kjedelig, stygt, gammeldags, vanskelig, irriterende” og så videre, tenk dere om. Skal vi slutte å bruke bunad også? Skal vi fjerne alt som gir tegn til at vi er et eget land? Skal vi like greit synge Yìyongjun Jìnxingqu på 17. mai bare fordi det er flest kinesere på Jorda? 

Og IKKE kom med den der ”Vi vil ha NORSK, ikke nynorsk!” Nynorsk er det norske. Bokmål er det nydanske.
Jeg mener ikke at dere som ikke liker nynorsk er noen duster, jeg vil bare at folk skal skjønne hvorfor vi har det. (Og innbiller meg at jeg nå liksom har kommet med en forklaring på det.) Dessuten vil jeg ikke at uforstandige fjortiser som ikke bryr seg skal få avgjøre om en del av Norge skal gå i avfallsdunken eller ikke, om det så kildesorteres.

Dette ble litt, hva skal jeg si, praktisk og aktuelt. Jeg kan selvfølgelig ikke si med sikkerhet hvordan det der med dansketida og Grunnloven var, og jeg vet ikke engang om Ivar Aasen har trådt sine spor på denne jord i det hele tatt. En rekke historiebøker vil i alle fall hevde dette, og norskbøker også. Jeg skal ikke ta den diskusjonen med meg selv nå.

Sånn, nå vil jeg VELDIG gjerne ha noen kommentarer. Gjerne på hvor uvitende og pinlig jeg er. Men seriøst, noen som leste alt? Kom igjen! Kritiiikk!!! Diskusjon!! Debatt!

Redigert: Jeg har jo helt glemt å nevne samisk! Samisk er jo også en del av Norge. La oss lære samisk også!