Venner? Vi?
Er vi venner?
Det er vanskelig å si. Vi hadde ikke noe valg, hadde vi vel?
Du bare kom. Du bare kom
inn
i livet mitt.
Men hvem trenger et liv, når man har sånne
som deg?
Du støtter meg, ja. Men bare
bare
Når det går som du vil. Når jeg adlyder dine ordre.
Du kaster alt det tunge på meg.
Det er jeg som skal bære det.
Det er jeg som fortjener det.
Men om du hadde vært litt smart - for smart, det er du ikke!
- så hadde du kanskje forstått - selv om du ikke forstår,
vil ikke forstå -
at dess mer du kaster på meg
dess tungere blir det
dess svakere blir jeg
og sterkere blir du.
Og det er ikke slik man behandler venner.
Så vi er ikke venner?
Vi er ikke venner.
Vi deler bare rom.
Og jeg skulle ønske du snart tok din del av det du kanskje kaller "samarbeidet".
For jeg har ryddet opp etter deg så utrolig mange ganger.
Venner? Vi?
SvarSlettJa, er vi venner?
Nei, egentlig. Vi hadde et valg, et valg om å bruke tid på hverandre.
Du bare kom. Ja, vi kom inn i hverandres
egne liv.
Hva om du er en del av livet mitt?
Da trenger jeg et liv, fordi der
er det eneste stede jeg kan se deg.
Jeg støtter deg, alltid. Vi kan være uenige,
men jeg støtter deg.
Nei, det er ikke sant.
Jeg er bare ikke flink nok til å vise at.
jeg bryr meg.
Hør på meg! Jeg er her,
ser du meg ikke?
Kom igjen, jeg ber på mine knær.
Tro på meg.
Jeg kaster alt det tunge på deg.
Men det er ikke du som skal bære det.
Du fortjener det ikke. Jeg gjør.
Jeg forstår, men jeg forstår ikke at
jeg gjør det. Vi snakker ikke sammen nesten,
og jeg bare lar deg bære alt alene og glemmer deg.
Jeg er ikke sterk,
jeg blir ikke sterk,
jeg har ikke vært sterk,
er det en person som er sterk,
så er det deg.
Jeg prøver, jeg lover, men
jeg trenger tid sammen med deg.
Bare du og jeg.
Bare jeg og du.
Unnskyld at jeg roter.
Jeg feier over gulvet med blikket, men gjør ikke
noe med det.
Jeg skal begynne snart.