post fra meg selv

Jeg vet ikke om jeg uttrykker det like mye til utsiden av meg selv som inni meg, hvor oppslukt jeg er av fortida. Jeg lever i fortida – i det minste for den. Jeg tviholder på det som var og vil helst flykte fra det som er.

I dag fikk jeg post. E-post faktisk! Den var så E som post kan bli, og i dag var det ikke reklame, ikke nyhetsbrev, ikke glemt passord-mail. I dag var det et brev fra meg selv. Det vil si, 2011-meg selv. Dette kommer jeg til å sette pris på, tenkte jeg da jeg skrev det, og det gjør jeg for så vidt også. Det er mye jeg setter pris på selv om det er vondt og tårefremkallende.

Det verste var kanskje hvordan jeg hadde innledet brevet med å understreke at I LOVE YOU. Jeg har en tro på at det å være glad i seg selv er grunnleggende for å kunne ha det godt. Det holder ikke å se fin ut eller å være multifantasillionær, jeg tror at kjærlighet har noe med personlighet å gjøre. (Det HJELPER selvfølgelig å være multifantasillionær ettersom nesten alt er lettere å få til med penger.) Tragedien slutter omtrent slik: I miss myself. (…) Do YOU miss me? Det er dette som er verst. For fytti panne som jeg savner deg, 2011. Jeg har gått rundt som en tufs og trodd at når så mange mennesker påstår at det blir bedre, så gjør det sikkert det. «La optimismen blomstre! Nyt livet! Jippi!», men så feil kan man altså ta. Er det en ting 2012 har lært meg, så er det dette: Det blir ikke bedre. Det blir verre. (Eventuelt blir det litt eller veldig mye bedre i en liten periode sånn at det skal svi enda mer etterpå.)

Men altså. Når jeg nå skal til å skrive et brev til 2013-meg, så skal jeg ikke gå i fella og tro at ting har forbedret seg til mottakeren får det. Nei, denne gangen skal jeg faktisk skrive til meg selv som om jeg i løpet av det neste året har gjort alt jeg håper jeg ikke skal gjøre. Kanskje jeg like greit skal skrive et omvendt selvmordsbrev. Et sånt den avdøde leser etter at den har tatt livet sitt.


MEN MENS VI SNAKKER OM POST!!!:
(Har du sett! En passende anledning til å komme med dette som jeg har tenkt på en stund nå.)

Jeg har lyst til å sende julekort! Og hvem vil vel ikke få julekort? Vinn-vinn. Hvis du vil ha et julekort, så send en e-post til supersciuridae@gmail.com (det er den semianonyme e-postadressa mi, den jeg har tenkt å bruke i offentligheten når jeg blir kjendis). Du kan også benytte deg av det overbelastede kommentarsystemet på denne bloggen, men grunnet høy aktivitet er det ikke sikkert du når gjennom. (Jeg har hørt at enkelte steder i verden forstår man seg ikke helt på ironi, så for å være på den trygge siden så kan jeg opplyse om at NEI, du står ikke i fare for å ikke få kommentaren din gjennom hvis du prøver å legge fra deg en.) Gjerne så fort som mulig siden jeg utsetter det meste og jeg allerede er litt sent ute med dette.

Okei.

Kanskje jeg bare skal bli postmann. E-postmann.