jeg sier mye stygt om poststedet mitt, men vi har i alle fall fjell. flere fjell. jeg savner deg, poststedet mitt. kanskje hvis du bytter navn, kanskje jeg liker deg bedre da, men nå liker jeg deg egentlig veldig godt.
er det én ting jeg har lært på denne turen, er det nok at jeg er himla glad i hjemmet mitt, det vil si alt som føles mer hjemme enn der jeg befinner meg, akkurat nå er alt fra Oslo til senga mi hjemme. og fremmed er fint, men herlighet som jeg finner meg selv i ordtaket Borte bra, men hjemme best.
jeg setter aller mest pris på det, selvfølgelig. så deilig det er å glede seg til hverdagen. det eneste vi trenger å bekymre oss for nå, er den faretruende muligheten for at jeg glemmer hvor fint jeg egentlig egentlig har det når jeg får det. vi har en tendens til å gjøre det, jeg og meg. nå er alt fint, da er det nok noe som er galt, tenker vi – og da kommer det jo etter hvert noe galt og forstyrrer. men inntil videre nyter vi det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar