Nøtteknekkeren – en sommervariant

Går meg litt vill i denne sporadiske gleden. Det hender jeg snubler i fraværende beslutninger, men kommer omsider på at skrubbsår ikke er så teit. Noen ganger kommer jeg på hvor tøffe skrubbsår er. (For ikke å snakke om hvor gøy det er med ((disney))plaster.)

Det gjenstår fremdeles noen figurer å tolke før jeg har løst denne rebusen, men man kan i det minste si at jeg har funnet en del konsonanter. Litt stolt tillater jeg meg også å være, for er det ikke jeg som bevisst har satt fingrene i nøtteknekkeren for å knekke nøtta, kanskje? (???)

Jeg er en temmelig hard nøtt å knekke. Helt tomt kan ikke skallet mitt være, og helt råtten kan jeg ikke være heller. I så fall er det ikke så mye å tape.