Jeg lengter etter: katt, irettesettelse og objektivt sannferdig persepsjon

Midt i denne frustrasjonen trøster jeg meg med tanken på at det går an å leve et liv bare omringet av katter. De dømmer meg øyensynlig ikke etter hva jeg sier. Til deg ovenfor: Jeg savner bitemerkene dine, jeg savner umiddelbare skrik som følge av dine klør i min fot. Jeg savner det lette trykket av potene dine som treffer kroppen min, den fuktige nesa di mot fjeset mitt sammen med ditt behagelig høylydte takknemlighetsinstinkt – purr, purr, purr – OG JEG SAVNER LUKTA AV DEG, PUS.

Skulle gjerne hatt deg her, Queff. Fint at du holder deg oppdatert via bloggen min også, setter pris på det. Du kan godt legge igjen en kommentar også, for du er jo ikke redd for å si hva du mener.