Jeg trenger et utstrålingsspeil. Et speil som forteller hvordan personligheten min ser ut til enhver tid.
Skulle ønske jeg var flinkere til å ta på folk. Og til å konversere. Og klemme, og hilse. Intuitivt.
Hvordan oppfatter du meg. Det er kanskje ikke like uanstendig – bare flaut – å spørre rett ut, og såpass med mot kan jeg kanskje driste meg til å søle utover den kleine overflaten min.
Ja, jeg setter mer pris på røde kloremerker enn jeg utstår den evinnelige engstelsen som etterfølger hver minste interaksjon.
Jeg kan ikke la meg selv drukne i oppdiktede tolkninger. Det fins ikke negativ eller positiv respons – bare ærlighet.
eeeendelig har venta lenge
SvarSlettdu e teit du e dum
du e rar
med nesa bar
hilsen lurven :*
Lurven, det va et dårlig dikt.
SvarSlett