En stupers redegjørelse

stupe v2 (norr stúpa 'stå i været')

1 kaste, styrte (seg)

også: handle uten å tenke seg om

2 falle framover

falle om, segne

3 falle, synke bratt 

Før eller siden blir det jo klart om man befinner seg på en planke et uvisst antall meter over overflaten, eller ikke tør å klatre opp i det hele tatt. Man må puste, for når du ikke har noe mer enn din egen magefølelse til å flyte på, da ender det som regel i mageplask. Og selv om det vondeste er å havne rett fra lufta til grunnen, så er det kanskje det tryggeste, slipper å bekymre seg for om en flyter eller ikke.

Uansett er det den kriblingen, den jeg ikke kan behandle på annet vis enn ved å hoppe. Bare slik finner jeg ut hva jeg har å lande på, i.