Jeg
i mine allegoriers selskap
venter på en krakelert rekonvalesens,
at de fasetterte faktene skal segne om
til én ufravikelig aksentuert klausul.
Venter
på et konsistent korrektiv
som makter å geleide meg til en tilbørlig tilbøyelighet.
Jeg venter og forventer om hverandre
utilnærmelige besvergelser og flankert suffisanse,
men soner vingeskutt en straff jeg ikke er dømt for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar