med små bokstaver
i mitt lille hjørne
på den store skumle internettkaféen.
den store kaféen der folk møtes og babler i veg men de ser seg ikke rundt skuldra de bare babler i veg til dem de er sammen med og de vet ikke om kelneren har forgiftet teen eller om han som nettopp smatt inn døra kom inn for å være på kafé eller om han kom inn for å plante bomber i muffinsene og selv om det er så mye fint på kaféen så er det så mye
som
ikke er fint.
vi gjemmer oss bak gardinene når de vi vil unngå kommer inn men vi er jo der, kom fram fra gardina da, nei jeg blir bak gardina, alle ser deg for det. også har alle sett og så kan vi gå ut av kaféen men alle som var på kaféen kan huske at jo, hun var på kaféen og de kunne se henne bak gardina fordi
alt som er på kaféen blir på kaféen
og gardinene
gardinene,
de virker ikke.
gardinene bare dekker til innsida så ingen kan se inn i kaféen men alle som er inne i kaféen kan se ut og de ser deg,
de ser deg når du går ut døra og gjennom vinduet bak de falske gardinene den falske tryggheten av å kunne gjemme seg og viske vekk sporene sine ser de deg.
gardinene er visst bare til pynt her på denne kaféen. ingen kan se inn
men alle kan se ut.
når du først har åpnet døra til denne kaféen så har fingeravtrykkene dine klistret seg til dørhåndtaket som superlim og de vasker ikke koppene her så alle bakteriene du etterlater deg blir værende på kaféen.
og sementgulvet som aldri vil stivne sørger for at fotsporene dine fester seg til underlaget og forblir der for alltid som en utstilling av føtter som har tråkket feil
som en påminnelse om det du vil glemme
for det som har vært på kaféen
blir på kaféen
Fancy ^^
SvarSlettNesten litt skummelt også :O