Jipppiiiii

I går var det π-dagen. I den anledning hadde jeg skrevet et eget π-dag-innlegg, og om jeg hadde vært litt smart så hadde jeg forhåndsinstilt det slik at det automatisk ble postet i går. Det gjorde jeg dessverre ikke, så i og med at jeg ikke var på noen datamaskin ble det ikke noe innlegg. Men du vet vel hvilken dag det er I DAG? Det er første π-dag! Derfor later jeg som om innlegget er en verboppgave fra barneskolen og skriver om alle presensverb til preteritum! Easy peasy. God første π-dag da! Jipppiiii! 



Pi! Eller "pai".

Π! π! 






ΠΠΠΠΠΠΠΠΠΠΠΠΠΠ 

herfra

Det var pi-dagen i går. Den internasjonale pi-dagen, den måtte feires! Det var egentlig ved en tilfeldighet at jeg på Wikipedia for noen dager siden kom over den festlige informasjonen om at 14. mars er den internasjonale pi-dagen. Vet du forresten hvem som hadde bursdag i går? Selveste Albert - nei, ikke oppfinnelsesspøkelset i Uhu!, men selveste Albert Einstein. Derfor var det nok på sin plass å bake minst to kaker - eller paier, da - i går dersom du først var i gang.

herfra

Dette kan sikkert bare stå i presens. Fem minutter tidligere friminutt, siden det er første π-dag!
Det er vel først og fremst den matematiske betydningen av pi, altså forholdet mellom en sirkels omkrets og diameter, som blir feiret i dag. Men når jeg tenker over det synes jeg det er rart at vi ikke bare feirer alle bokstaver (pi er P-bokstaven i det greske alfabetet, som du sikkert vet).  For eksempel er bokstaven M en veldig fin bokstav. "Men det fins jo mange alfabeter, vi kan ikke feire alle tegn og bokstaver, HALLO, der tenkte du deg ikke om, så dum du er!" kan det hende du sier til deg selv til meg (altså du snakker til meg mens du leser uten å tenke på at jeg ikke kan høre det). 1. Ja. 2. Jo. 3. Hallo! 2. Jo. 5. Enig.

Okei?

Jeg vil i alle fall ønske alle en kjempefin første π-dag!