Dagene sjangler forbi, av gårde. De skal nok et sted, kanskje de skal gjøre ferdig noe av det jeg har begynt på. De er på veg til noen andre, noen som klarer å oppdage overganger uten å varsle om underganger.
Til dagene vil jeg si: Jeg kjenner dere fordi nettene har fortalt meg det jeg ikke var i stand til å forstå i konfrontasjonens angst. Kan jeg ikke se i lyset? Kan jeg ikke høre i mørket? Alt er bare ord, og ord er bare store for dem som vil at de skal være det.
Bæ
Nå har bloggen din fått hylleplass på bokmerkebaren min, fine du!
SvarSlettomg takk Lisa, du stråler på din plass på favorittpersonerhylla mi! ♡
SlettDet er litt sånn rart å si det, men
Slettjeg blir varm i trøya
når du sier sånt
<3
(sauer er noe av det beste som finnes.)
SvarSlett